Hopp til innhold

Artikkel

Bærekraftsrapportering: avklar behovet før dere setter datoen

En lovpålagt rapport, et spørsmål fra en kunde og frivillig rapportering er tre forskjellige oppgaver. Årshjulet bør vise hvilken av dem dere skal løse.

Lovinnholdet er kontrollert og godkjent av Trond Klæboe 22.10.2026. Kildene er sist lest 21.10.2026.

Begynn med mottakeren og formålet. Skal dere oppfylle et lovkrav, levere informasjon til en kunde eller bank, eller følge opp egne mål? Svaret avgjør hvilke opplysninger dere trenger og hvem som skal godkjenne dem.

Antall ansatte er ikke en full vurdering

Finansdepartementet beskriver at unoterte små og mellomstore foretak ikke har plikt til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. De kan likevel få spørsmål fra banker, investorer eller større kunder som selv rapporterer. «Små og mellomstore» må forstås etter reglene, ikke bare som et bestemt antall ansatte. Vurderingen må ta høyde for foretaket, konsernet og gjeldende overgangsregler. Finansdepartementets oversikt

Reglene er i endring. Finansdepartementets oversikt skiller mellom gjeldende regler og et lovforslag om endringer fra regnskapsåret 2027. Ved kontroll 21.10.2026 står Prop. 106 L til behandling i finanskomiteen. Komiteen har frist til 17.11.2026 med å levere innstilling. Forslaget er ikke vedtatt. Stortingets saksside

Frivillig rapportering kan gi et felles grunnlag

Finansdepartementet viser til VSME som et utgangspunkt for frivillig rapportering fra mindre foretak. Det kan være relevant når flere mottakere etterspør lignende opplysninger. Dette gjør ikke VSME til en generell lovpålagt årlig rapport for alle små bedrifter. Finansdepartementet om frivillig rapportering

Det har kommet en nyere europeisk standard. EFRAG meldte 22.09.2026 at EU-kommisjonen hadde vedtatt Voluntary Sustainability Reporting Standard, forkortet VS, som bygger på VSME. Avklar hvilken versjon mottakeren forventer før dere begynner. Et EU-vedtak og gjennomføringen i norsk rett er ulike kontrollpunkter. EFRAGs oppdatering

Et forslag til arbeidsløp

  1. Avklar behovet. Skriv hvem som ber om informasjon, hva den skal brukes til og hvilken periode den gjelder.
  2. Avklar grunnlaget. Skill lovkrav, avtalekrav og egne mål. Få hjelp til regelvurderingen dersom dere er usikre.
  3. Fordel arbeidet. Navngi den som eier hver opplysning og den som skal kontrollere sammenstillingen.
  4. Samle dokumentasjonen. Noter kilde, periode, beregningsmåte og hva som mangler. Ikke fyll et hull med et tall som ser rimelig ut.
  5. Kontroller og godkjenn. Ta en gjennomgang av hva tallene faktisk sier, hvilke avgrensninger som er gjort og hva dere kan stå inne for.
  6. Planlegg neste oppfølging. Bruk erfaringen til å gjøre neste innsamling enklere.

Dette er vårt planleggingsforslag. Har foretaket plikt, står rapporten i årsberetningen og følger fristene for årsregnskapet. Regnskapsloven § 2-3

Hva bør stå i årshjulet?

Bruk et konkret navn, som «Svar på kundens bærekraftsspørsmål» eller «Oppdater frivillig rapport». Sett dato etter den faktiske oppgaven. Legg til et eget kontrollpunkt for regelavklaring før dere bruker en lovpålagt frist.

Kildene er kontrollert 21.10.2026. Teksten erstatter ikke vurderingen av hvilke regler som gjelder for virksomheten deres. Vi kontrollerer kildene på nytt når Stortinget har behandlet Prop. 106 L.